ChatGPT på arbeidsplassen

Samspillet mellom menneskelig ekspertise og Chat GPT på arbeidsplassen

ChatGPT – en språkmodell basert på kunstig intelligens (KI) utviklet av OpenAI – har raskt etablert seg som et effektivt arbeidsverktøy i dagliglivet. Det er imidlertid viktig å understreke at teknologien er designet som et supplement til menneskelig kompetanse, ikke som en erstatning. ChatGPT er et fantastisk verktøy som kan brukes for å automatisere kjedelige rutineoppgaver, selv om det er ikke til å komme utenom at språkmodellen også presenterer utfordringer innen sikkerhet, personvern og energiforbruk. 

Hos oss i MDE ser i allerede en økende bruk av ChatGPT på tvers av våre avdelinger. Og vi ser at dette gir stor verdi. Spesielt innen rekrutteringsprosessen har vi spart betydelig med tid etter at vi integrerte ChatGPT med automatiserte løsninger.  

Tradisjonelt har RPA (Robotic Process Automation) vært mest egnet for oppgaver som er repetitive, har et betydelig volum og er sterkt regelstyrte. Nå har derimot disse kravene til regelstyring blitt redusert, takket være tilgjengeligheten av AI-verktøy. Vår RPA-programvare har innebygd integrasjon med OpenAI sin ChatGPT, noe som gjør det enkelt å bruke denne intelligensen i våre automatiserte prosesser. Kravet til volum har også blitt redusert på grunn av lavere drifts-, utviklings- og programvarekostnader, forteller Morten Alver. 

Morten Alver er CDO i MDE Sigma og forteller at i tillegg til å bruke kunstig intelligens i sine automatiserte prosesser, benyttes ChatGTP også i stor grad til utvikling. 

•  Løsningen gjør at vi sparer betydelig med tid på å la den skive førsteutkastet til kode både i Javascript, Python og VBA, samt til feilsøking i kode. Vi anonymiserer selvfølgelig all kode før vi benytter ChatGPT til dette. Systemet er også helt magisk til å lage kompliserte Excel-formler hvis du først knekker koden for hvordan du skal spørre den om hjelp, legger han til.  

I andre avdelinger i MDE-konsernet brukes KI til tekstarbeid og som kreativ sparringspartner. Alt fra kreative prosesser, til tekstarbeid, oversettelse og korrekturlesing blir gjerne sendt flere runder gjennom ChatGTP.  

Potensielle fallgruver

På tvers av våre avdelinger internt i MDE-konsernet har vi observert en økning i arbeidskapasiteten hos våre ansatte, etter at vi aktivt tok KI i bruk. Samtidig opplever vi økt kvaliteten på arbeid som tidligere var preget av manuelt og repetitivt arbeid. Det har frigjort tid i travle kalendere – som nå brukes til oppgaver som gir mer verdi for både den ansatte og for bedriften som helhet.  

Men, selv om fordelene er åpenbare, er det ikke til å komme utenom at vi må være bevisste på de potensielle fallgruvene ved bruk av KI: 

• Menneskelig intuisjon: Algoritmer kan ikke fange alle nyansene i en kravspesifikasjon eller forstå den unike essensen av et merke på samme måte som mennesker. 
• Kritisk tenkning: dersom ChatGPT ikke har hele svaret, hender det at den finner på ting. Derfor er det viktig å se over innhold og ikke bruke KI som kilde til fakta. 
• Relasjoner: Teknologi kan ikke bygge sterke relasjoner. Det er menneskene bak designene, tekstene og prosjektene som skaper bånd. 
• Ekte kreativitet: Selv om AI kan skape innhold, kommer ekte innovasjon og kreativitet fra menneskelige erfaringer, følelser og perspektiver. 
• IT-sikkerhet: er en viktig faktor, og det anbefales å være forsiktig med deling av sensitiv informasjon med KI. 

Når det gjelder nasjonale bekymringer, ser man det gjerne spesielt innen utdanning. Flere lærere ytrer bekymring rundt at enkelte elever benytter ChatGPT til å fullføre oppgaver – som kan utfordre målene om kritisk og -selvstendig tenkning. Det skal vi ta på alvor. Likevel, ser vi at KI har kommet for å bli, og at det derfor vil være fordelaktig å tidlig sette klare retningslinjer for barn og ungdom for å sikre deres utdannelse.  

Videre vil det også bli viktig å være klar over de potensielle ulempene som kan påvirke verden som helhet. Hvordan skal vi kunne skille mellom fiksjon og virkelighet i en verden hvor kunstig intelligens lager bilder som ser virkelige ut og skriver like godt som et menneske? Og hva skjer den dagen noen bruker teknologien til å lage biologiske våpen? 

 
Vil kunstig intelligens føre med seg økt risiko? 

Forsker og entreprenør Demis Hassabis er en av grunnleggerne av og sjef for DeepMind, som er et forskningslaboratorium for kunstig intelligens eid av Google. Han skriver at «vi lever i dag med konsekvensene av at en global respons på klimaendringene kom for sent og advarer mot å la dette skje også med kunstig intelligens». Referanse: safe.ai. 
 
Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en detaljert veileder for å understøtte risikovurdering. De skriver på sine nettsider at både bruken og introduksjonen av kunstig intelligens vil medføre risiko og kan føre til nye eller endrede risikoer. Derfor bes beslutningen om å benytte KI i virksomheter vurderes basert på en balanse mellom risikonivået og de potensielle fordelene. Referanse: digdir. 

Per dags dato finnes det ikke regelverk som fastsetter hvordan en risikovurdering skal gjennomføres, og det finnes heller ingen fasit. Standarder kan imidlertid være svært nyttige verktøy. Standarder er typisk utarbeidet av organisasjoner eller myndigheter med høy kompetanse og gjerne med innspill fra eksperter på aktuelle fagfelter. På informasjonssikkerhetsområdet er standarder som ISO 27001 og 31000 viktige og gir utgangspunktet for Digdirs veiledning om informasjonssikkerhet. Referanse: www.digdir.no